Hun er et like friskt pust som vinden som danser over øvre Uvdal denne dagen. Aurora Larsen er 23 år, opprinnelig fra Norefjord, men er nå bosatt på Vasstulan. Hun har kommet tilbake til kommunen etter å ha kjent på hvordan livet i storbyen føles.

– Da jeg bodde i byen savna jeg alt vi har her oppe! Mulighetene og armslaget. Åpningene for å utfolde seg og dyrke egne interesser. Naturen rett utenfor døra. Jeg er veldig fornøyd med valget jeg har tatt om å komme tilbake, forteller Aurora entusiastisk.

At det var viktig og riktig for henne å komme tilbake er ubestridelig. Hun satte premissene selv, og valgte seg en utdanning og jobb som gjorde det mulig for henne å slå seg ned her.

Søken etter den perfekte balansen i livet

Aurora var ikke helt sikker på at hun hadde fått all informasjonen hun trengte for å velge yrkesvei, og endte derfor opp med å gjøre et Google-søk for å se om hun ble klokere. Dette resulterte i at hun i dag kan titulere seg som maritim elektriker i oljeindustrien, hvor hun er ute på rigg og jobber 12-timers skift eller mer.

Er du nysgjerrig på hva slags muligheter fagskolen åpner for? Les mer om Fagskolen i Viken her.

Hun jobber to uker på, og har så fire uker fri. Aurora har sjelden et øyeblikk hvor hun ikke er tett på kolleger i løpet av de to ukene. Derfor er det alltid deilig å komme hjem til idylliske og fredfulle Vasstulan.

Når jeg kommer hjem trenger jeg ro og stillhet og muligheten til å velge mitt eget tempo. Her har jeg armslag og kan utfolde meg. Jeg kan gå på ski rett utenfor husveggen eller henge med venner i helgene.

Det er tydelig at hun har funnet balansen hun trenger.

Engasjementet i bygda vokser stadig

Det er ikke sånn at Aurora bare ligger på sofaen i fire uker i strekk når hun ikke er ute på havet. Hun trenger noe å henge fingrene i. For tiden innebærer det hytteutleie, hyttevask og deltidsskole, hvor hun fordyper seg i industriell automatisering. Med andre ord har hun nok å okkupere tiden sin med. Til høsten, når hun har fullført fagskolen, vil Aurora gjerne være med på å skape et enda større engasjement hos den lokale befolkningen. Spesielt ønsker hun å bidra til å skape møteplasser og aktiviteter i bygget som kommunens kvinnelige innbyggere har fått i gave.

Det er et flott prosjekt vi har fått i hendene, og det bidro helt klart til at det ble vekket litt ekstra liv i folk. Mange er engasjerte nå, og ønsker å få til ting.

Enkelte ideer er allerede klare. Hva med å arrangere byttekvelder, hvor alle tar med noe som noen andre kanskje kan ha større glede av? Med litt dugnadskake eller bobler i tillegg kan det bli en veldig koselig sammenkomst. Eller hva med Paint and Sip, hvor det er gode sjanser for å utfolde seg både kunstnerisk og sosialt? Muligheten begrenses kun av fantasien, og akkurat nå er det mange som ønsker å få til noe, ikke bare Aurora.

Ta vare på og verdsette de lokale tilbudene

– Dugnadsånden blir viktig framover. Vi må klare å holde liv i den, spesielt her, hvor det er så små forhold og vi er så avhengige av hverandre. Vi må komme oss ut av husene våre og bli med på det som skjer. Det er nå vi må passe på å møte opp! fortsetter Aurora med ektefølt engasjement.

Og er det noe de sosiale sammenkomstene den siste tida har vist, er det at folk er sultne på at noe skal skje. Kvinnenes tapaskveld synliggjorde at det er mange på ballen, og at det myldrer av ideer rundt i kommunen. Noe er tydelig på gang.

– At vi fikk D UNIKE på Rødberg var en milepæl. Det livna opp i sentrum, og gjør det lettere også for oss yngre å handle lokalt. Nå må vi passe på å støtte opp om dette og andre lokale tilbud vi har her. Det er så viktig for å bevare livet i bygda.

Ønsker den sosiale storhetstiden tilbake

Aurora har foreldre som har vokst opp i kommunen. De forteller stadig vekk om hvor livlig det var i bygda da de var ungdommer. Nå drømmer hun om å få den sosiale storhetstiden tilbake igjen. Kanskje kunne en kontinuerlig bardrift bidratt til dette, med muligheter for å møtes for å ta en halvliter eller bare se en fotballkamp sammen? Eller hva med et treningssenter med bedre fasiliteter? Da kunne man fått bedre kondis og sosialt påfyll i samme kontekst. Gode møteplasser er avgjørende for å beholde livet og samholdet i bygda.

Jeg ønsker mer liv i Rødberg sentrum og i bygda generelt. Det er så attraktivt å bo her, men vi må huske å møte opp på det som allerede skjer. Samtidig må vi være flinke å se etter løsninger som kan gjøre det enda bedre å bo her.

Ut av bygryta og opp i fjellene

Uavhengig av hvordan det går med drømmene, kommer Aurora til å bli.

– Jeg er et bygdemenneske! Jeg trodde en stund at gresset var grønnere på den andre sida av vidda (les: Bergen), men der var det kun regn og gråvær. Nå har jeg prøvd bylivet, men det gjorde det bare tydelig for meg hvor fint vi har det her, smiler Aurora.

For Aurora står livet i byen i stor kontrast til den store naturen i Nore og Uvdal. Her føler hun at hun har ubegrensede muligheter til å følge egne interesser, også inn i framtiden.

– Her kommer jeg til å bygge og bo. Kanskje fortsetter jeg å jobbe i sjøen, eller kanskje jeg begynner å jobbe som lærer.  Jeg vet av erfaring at dette er en kjempefin kommune å vokse opp i, og at man kan leve et veldig behagelig liv her, forteller Aurora.

Se muligheter, ikke begrensninger

Aurora valgte nok selv litt utradisjonelt da hun fant sin yrkesretning. Men nettopp det har gjort henne mye friere, og det har gjort det enklere for henne å kunne flytte tilbake til Nore og Uvdal kommune.

– Det finnes mange flere muligheter enn man tradisjonelt har vært vant til å tenke. Ikke se begrensninger, men gjør research. Det finnes mange alternativer til jobber man kan ha, og fortsatt bo her. Man finner alltid en god vei!

Lyst til å bli bedre kjent med flere av innbyggerne i Nore og Uvdal? Les om Sveinung, Kristin og Ingrid Malene.

Kristin Flaata Brunvoll har kanskje litt mer mot og stå-på-vilje enn de fleste av oss. Det kan virke som hun alltid har visst hvilke mål hun skal sette seg, og så har hun funnet en måte å nå dem på. Men hva er det som driver henne og får henne til å satse i alt hun gjør? En del av svaret ligger kanskje i en lang og ekte forelskelse i hjemkommunen sin, Nore og Uvdal.

-Jeg har alltid visst at jeg skulle tilbake. Det har mest vært et spørsmål om når, forteller Kristin.

Hun smiler hjertelig, og går i gang med å fortelle om hvordan veien hennes har gått fra Nore og Uvdal, ut i verden og så tilbake til hjemkommunen.

-Jeg jobbet på sykehjem mens jeg gikk på videregående. Allerede da fikk jeg interesse for legemidler, og siden den gangen har jeg tenkt at farmasi er noe jeg vil drive med, forteller Kristin.

Hun forfulgte interessen, og etter videregående flyttet hun til Oslo, der hun studerte bachelor i farmasi. Hun fikk raskt en helgestilling på et apotek, og dermed var mye av veien staket ut. Masterstudier brakte henne videre til Tromsø og etter hvert Trondheim, der hun bodde mens hun skrev masteroppgaven sin.

Headhuntet av hjemkommunen

Mens Kristin var i Trondheim skjedde det et par ting som fikk stor betydning for henne videre i livet. For det første møtte hun mannen i sitt liv, som hun etter hvert stiftet familie med. For det andre fikk hun en henvendelse som krevde at hun måtte ta noen store valg.

-Jeg jobbet som apoteker på et stort apotek i Trondheim. Vi hadde kjempeomsetning, og jeg trivdes godt. En dag fikk jeg en telefon med spørsmål om jeg ville være med å åpne apotek på Rødberg. Det ga meg mye å tenke på. Ville jeg forlate den gode stillingen jeg hadde fått i Trondheim, og var jeg klar for å flytte tilbake til hjemkommunen? mimrer Kristin.

Svaret ble etter hvert klinkende klart for henne. Apoteket på Rødberg kom til å åpne med eller uten henne, og da landet Kristin på at det helst måtte bli med henne. Nå er hun daglig leder for Numedals eneste apotek, og opplever stor suksess med dette. Ditt Apotek Rødberg er i dag oppe i 3,6 årsverk, og har en jevn tilstrømming av kunder.

Kunsten å legge hverdagspuslespill

I hjemkommunen ventet også odelsgården, som hun like godt tok over når hun først var kommet så godt i gang. Nå består dagene i å få de ulike delene til å passe best mulig sammen. En vanlig dag starter med å få ungene opp og i klærne og av gårde. Deretter går Kristin ut i fjøset for å fôre sauene, og så begynner arbeidsdagen på apoteket.

På et utrolig vis går det opp. Jeg har fleksible medarbeidere, og vi samarbeider tett. Sammen får vi alltid puslespillet til å gå opp.

Kristin, tidsoptimist.

Det boblende lokale engasjementet

Kristin vil være med der det skjer, og hun tar gjerne på seg ansvar for å sikre at det skjer. Som en konsekvens av dette sitter hun i flere styrer, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Men som småbarnsmor merker hun at det begynner å bli trangt om tiden, så nå hun har begynt å si nei til noen ting. Hun rydder imidlertid alltid plass for det lokale engasjementet.

Hun mener nøkkelen til suksess er å ta tak i de som kommer med utdanning og kompetanse, og skape behov for deres ressurser.

-Det ble viktigere enn noensinne å holde det gående. Jeg kunne ikke la kundene våre skaffe seg nye vaner. Heldigvis ble de positivt overrasket over at vi klarte å holde åpent, forklarer Kristin.

Innsatsen ga resultater. Kristin klarte selv å kjøpe opp apoteket, og dermed fikk hun full kontroll over situasjonen. Nå kan hun senke skuldrene, vel vitende om at hun skaper lokale arbeidsplasser samtidig som hun holder på med lidenskapen sin. Ditt Apotek har slått rot i kommunen, og har blitt et varig tilbud for innbyggerne.

Et lokalsamfunn å bli glad i

Det er tydelig at Kristin har hjerte for lokalsamfunnet hun er en del av. Hun trekker spesielt fram det fine samholdet i bygda. Alle kjenner alle, og det er naturlig å ha vennskapsbånd i mange ulike miljøer.

-Det er også en helt egen stå-på-vilje i kommunen. Folk skaper ulike arrangementer, og går det ikke bra, så prøver de igjen senere. Her har vi så varierte ting som Villreinfestivalen, NM i rumpeakebrett og Numedalskonferansen, bare fordi folk har turt å satse og ikke gitt seg, sier Kristin.

Ellers elsker hun all plassen hun har rundt seg her, og at naturen er så lett tilgjengelig rett utenfor døra. Hun er mye ute på tur i skog og mark, og går gjerne på ski eller kjører snowboard. Alt dette er kvaliteter ved å bo her som hun gjerne vil dele med andre.

Velkommen!

Vi må få flere til å flytte tilbake, og gjøre det mulig for folk som vil etablere seg her å komme inn på boligmarkedet. Folk burde selge ubebodde gårdsbruk i stedet for å sitte på dem bare for å sitte på dem. Det finnes mange unge som er interesserte i å overta gårdsbruk og bare venter på en mulighet.

Kristin, fremtidsoptimist.

Kristins engasjement kommer tydelig til uttrykk. Hun foreslår at nye innbyggere kan få en velkomstkurv når de kommer. Den kan for eksempel inneholde et lite utvalg av godsaker fra den lokale handelsstanden, gavekort, flygeblad fra Friskoteket og en oversikt over hva slags tilbud og muligheter som finnes her.

-Det vil umiddelbart føre til en form for tilhørighet, og kan bidra til at tilflyttere får bedre oversikt over hva de selv kan bidra med. Da blir det kanskje også lettere å finne plassen sin og slå seg til ro her, fortsetter Kristin.

Tenke stort sammen

Når hun en gang innimellom får tid til å slappe av i sofaen, strikker hun gjerne. At hun har holdt på med den samme strikkegenseren siden i i fjor sier nok litt om at hun ikke får satt seg ned med strikketøyet altfor ofte. Det er kanskje prisen å betale når man er en ildsjel som gjerne vil drysse litt tryllestøv overalt. Men det er jo nettopp det som er styrken til Kristin. Hun er levende engasjert i hjemkommunen sin, og hun tør å tenke stort og ha hårete mål. Så langt har det vist seg å være liv laga.

Framover håper hun at kommunens innbyggere vil være med på å tenke stort sammen med henne, og slippe taket i de små detaljene som ikke betyr så mye i den store sammenhengen.