Odelsjente med store drømmer og overskudd av energi

Kristin Flaata Brunvoll har kanskje litt mer mot og stå-på-vilje enn de fleste av oss. Det kan virke som hun alltid har visst hvilke mål hun skal sette seg, og så har hun funnet en måte å nå dem på. Men hva er det som driver henne og får henne til å satse i alt hun gjør? En del av svaret ligger kanskje i en lang og ekte forelskelse i hjemkommunen sin, Nore og Uvdal.

-Jeg har alltid visst at jeg skulle tilbake. Det har mest vært et spørsmål om når, forteller Kristin.

Hun smiler hjertelig, og går i gang med å fortelle om hvordan veien hennes har gått fra Nore og Uvdal, ut i verden og så tilbake til hjemkommunen.

-Jeg jobbet på sykehjem mens jeg gikk på videregående. Allerede da fikk jeg interesse for legemidler, og siden den gangen har jeg tenkt at farmasi er noe jeg vil drive med, forteller Kristin.

Hun forfulgte interessen, og etter videregående flyttet hun til Oslo, der hun studerte bachelor i farmasi. Hun fikk raskt en helgestilling på et apotek, og dermed var mye av veien staket ut. Masterstudier brakte henne videre til Tromsø og etter hvert Trondheim, der hun bodde mens hun skrev masteroppgaven sin.

Headhuntet av hjemkommunen

Mens Kristin var i Trondheim skjedde det et par ting som fikk stor betydning for henne videre i livet. For det første møtte hun mannen i sitt liv, som hun etter hvert stiftet familie med. For det andre fikk hun en henvendelse som krevde at hun måtte ta noen store valg.

-Jeg jobbet som apoteker på et stort apotek i Trondheim. Vi hadde kjempeomsetning, og jeg trivdes godt. En dag fikk jeg en telefon med spørsmål om jeg ville være med å åpne apotek på Rødberg. Det ga meg mye å tenke på. Ville jeg forlate den gode stillingen jeg hadde fått i Trondheim, og var jeg klar for å flytte tilbake til hjemkommunen? mimrer Kristin.

Svaret ble etter hvert klinkende klart for henne. Apoteket på Rødberg kom til å åpne med eller uten henne, og da landet Kristin på at det helst måtte bli med henne. Nå er hun daglig leder for Numedals eneste apotek, og opplever stor suksess med dette. Ditt Apotek Rødberg er i dag oppe i 3,6 årsverk, og har en jevn tilstrømming av kunder.

Kunsten å legge hverdagspuslespill

I hjemkommunen ventet også odelsgården, som hun like godt tok over når hun først var kommet så godt i gang. Nå består dagene i å få de ulike delene til å passe best mulig sammen. En vanlig dag starter med å få ungene opp og i klærne og av gårde. Deretter går Kristin ut i fjøset for å fôre sauene, og så begynner arbeidsdagen på apoteket.

På et utrolig vis går det opp. Jeg har fleksible medarbeidere, og vi samarbeider tett. Sammen får vi alltid puslespillet til å gå opp.

Kristin, tidsoptimist.

Det boblende lokale engasjementet

Kristin vil være med der det skjer, og hun tar gjerne på seg ansvar for å sikre at det skjer. Som en konsekvens av dette sitter hun i flere styrer, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Men som småbarnsmor merker hun at det begynner å bli trangt om tiden, så nå hun har begynt å si nei til noen ting. Hun rydder imidlertid alltid plass for det lokale engasjementet.

Hun mener nøkkelen til suksess er å ta tak i de som kommer med utdanning og kompetanse, og skape behov for deres ressurser.

-Det ble viktigere enn noensinne å holde det gående. Jeg kunne ikke la kundene våre skaffe seg nye vaner. Heldigvis ble de positivt overrasket over at vi klarte å holde åpent, forklarer Kristin.

Innsatsen ga resultater. Kristin klarte selv å kjøpe opp apoteket, og dermed fikk hun full kontroll over situasjonen. Nå kan hun senke skuldrene, vel vitende om at hun skaper lokale arbeidsplasser samtidig som hun holder på med lidenskapen sin. Ditt Apotek har slått rot i kommunen, og har blitt et varig tilbud for innbyggerne.

Et lokalsamfunn å bli glad i

Det er tydelig at Kristin har hjerte for lokalsamfunnet hun er en del av. Hun trekker spesielt fram det fine samholdet i bygda. Alle kjenner alle, og det er naturlig å ha vennskapsbånd i mange ulike miljøer.

-Det er også en helt egen stå-på-vilje i kommunen. Folk skaper ulike arrangementer, og går det ikke bra, så prøver de igjen senere. Her har vi så varierte ting som Villreinfestivalen, NM i rumpeakebrett og Numedalskonferansen, bare fordi folk har turt å satse og ikke gitt seg, sier Kristin.

Ellers elsker hun all plassen hun har rundt seg her, og at naturen er så lett tilgjengelig rett utenfor døra. Hun er mye ute på tur i skog og mark, og går gjerne på ski eller kjører snowboard. Alt dette er kvaliteter ved å bo her som hun gjerne vil dele med andre.

Velkommen!

Vi må få flere til å flytte tilbake, og gjøre det mulig for folk som vil etablere seg her å komme inn på boligmarkedet. Folk burde selge ubebodde gårdsbruk i stedet for å sitte på dem bare for å sitte på dem. Det finnes mange unge som er interesserte i å overta gårdsbruk og bare venter på en mulighet.

Kristin, fremtidsoptimist.

Kristins engasjement kommer tydelig til uttrykk. Hun foreslår at nye innbyggere kan få en velkomstkurv når de kommer. Den kan for eksempel inneholde et lite utvalg av godsaker fra den lokale handelsstanden, gavekort, flygeblad fra Friskoteket og en oversikt over hva slags tilbud og muligheter som finnes her.

-Det vil umiddelbart føre til en form for tilhørighet, og kan bidra til at tilflyttere får bedre oversikt over hva de selv kan bidra med. Da blir det kanskje også lettere å finne plassen sin og slå seg til ro her, fortsetter Kristin.

Tenke stort sammen

Når hun en gang innimellom får tid til å slappe av i sofaen, strikker hun gjerne. At hun har holdt på med den samme strikkegenseren siden i i fjor sier nok litt om at hun ikke får satt seg ned med strikketøyet altfor ofte. Det er kanskje prisen å betale når man er en ildsjel som gjerne vil drysse litt tryllestøv overalt. Men det er jo nettopp det som er styrken til Kristin. Hun er levende engasjert i hjemkommunen sin, og hun tør å tenke stort og ha hårete mål. Så langt har det vist seg å være liv laga.

Framover håper hun at kommunens innbyggere vil være med på å tenke stort sammen med henne, og slippe taket i de små detaljene som ikke betyr så mye i den store sammenhengen.