Nyutdannet ergoterapeut med litt kuskrekk og mengder av engasjement

Ingrid åpner døra og møter verden med et strålende smil. Hun er 22 år gammel, kommer fra Oslo, og er helt fersk i bygda. Likevel har hun begynt å spinne noen tanker om hvordan livet i Nore og Uvdal kommune kan bli.

Selv om Ingrid har vokst opp i Oslo, er hun absolutt ikke ukjent med Nore og Uvdal. Moren hennes er herfra, og hun har besteforeldre som bor her. Derfor har hun vært her mye i oppveksten, både på besøk hos slekta og på familiehytta.

-Pappa og jeg har ofte fantasert om hvordan det ville være å bo her. Det er så annerledes her enn i Oslo, og det har alltid vært noe ved det som har gjort meg nysgjerrig, smiler Ingrid.

Nå har hun altså forfulgt den drømmen, selv om hun av og til ikke helt skjønner hvordan hun turte det.

Det var skummelt, men samtidig virket det så fristende at jeg bare måtte hoppe i det.

Ingrid, spenningsentusiast.

Valgets kvaler

I vår stod horisonten åpen for Ingrid. Hun var ferdigutdannet ergoterapeut, og klar for å ta fatt på voksenlivet. Hun søkte noen stillinger i Oslo, samtidig som hun vurderte å begynne på videreutdanning. I det hele tatt var hun litt usikker på hva hun skulle velge, og hun opplevde at det var litt skummelt å ikke ha noen klare planer for fremtiden.

Mens jeg gikk rundt og lurte på hva jeg skulle gjøre, ble stillingen som ergoterapeut i Nore og Uvdal utlyst. Da var det som om ting falt litt på plass for meg. Jeg er veldig glad i natur og fjellturer, og her var det gode muligheter for å fylle på med det.

Ingrid, naturentusiast.

For å gjøre en lang historie kort: Hun søkte på jobben og fikk den. Ingrid er nå innbygger nummer 2455 i kommunen.

Midt i naturen

Som nyutdannet i ny jobb, har det vært mye å sette seg inn i. Da har det vært en gave å kunne reise opp på familiehytta etter jobb, og legge ut på fjellturer derfra.

-Her har jeg naturen tett på. Jeg kan bruke den til å koble ut og finne ro når det er mye å ta inn over seg i hverdagen, smiler Ingrid.

Og det er ikke tvil om at hun har hatt en ganske hektisk oppstart. I tillegg til å komme i gang i en helt ny jobb, har hun nemlig kjøpt seg leilighet. Veggene har fått et strøk med delikat farge, og møblene og innredningen vitner om en person som er sikker på stilen sin. Ingrid er i ferd med å skape seg et hjem her, midt mellom jorder med gressende kyr, og masse luft og rom.

Det viktige førsteinntrykket

Selv om mye er annerledes enn hun er vant til, har heldigvis den ferske ergoterapeuten fått et godt førsteinntrykk.

Jeg trives veldig godt i jobben min, og synes miljøet både på kommunehuset og i bygda er godt. Lokalsamfunnet er inkluderende og imøtekommende, og jeg føler at jeg har gjort et godt og riktig valg.

Ingrid, lokalentusiast.

Å gi noe tilbake

Ingrid har også et ønske om selv å være en bidragsyter til det lille lokalsamfunnet hun har blitt en del av. Først og fremst brenner hun for jobben sin, og den store drømmen hennes er at hun skal kunne hjelpe folk med å føle på mestring i hverdagen.

-Jeg møter veldig mange mennesker gjennom jobben min, på mange ulike arenaer og i alle slags aldersgrupper. Mange av dem holder litt igjen, fordi de av ulike grunner er redde. Det er viktig for meg å motivere dem til å komme seg ut og prøve nye ting. Hvis jeg klarer å bidra til at noen får det litt bedre, har jeg nådd et viktig mål, smiler Ingrid, på en sånn måte at det er tydelig at hun mener det helt oppriktig.

Men det er jo naturlig å tenke litt på egne behov også, og Ingrid har merket seg spesielt én ting:

-Jeg har nesten ikke sett noen jenter her på min egen alder! Det hadde vært gøy om flere unge jenter kunne komme hit. Jeg har faktisk allerede begynt å rekruttere venninnene mine til å komme, ler Ingrid.

Kommunen kan tørre å vise seg enda tydeligere fram

I dette ligger det også et lite alvor:

-Jeg trives veldig godt her, men venner er veldig viktig for meg. Jeg er avhengig av å få noen like nære venner her som jeg har i Oslo. Hvis jeg får etablert et sosialt nettverk, gjerne med noen jenter på min egen alder, vil mye være gjort. Da er dette et sted jeg kunne tenke meg å bli lenge, forklarer Ingrid med entusiasme.

Ingrid tror at kommunen ved å formidle tydeligere hva som finnes her kan klare å tiltrekke seg flere folk.

-Skolen er flink til å vise seg fram, men det er jo så mye mer her! Få fram bredden og mulighetene, så vil folk komme, fortsetter Ingrid overbevisende.

Dyrk fram en møteplass

-Fra Oslo er jeg vant til at det skjer noe hele tida, og at det finnes mange steder man kan møtes etter skole eller jobb. Her savner jeg et naturlig sted å treffes og bli kjent med folk, forklarer Ingrid.

Hennes inntrykk så langt er at folk er sosiale, og at de er flinke til å invitere hverandre med på ulike ting. Men med ett eller flere møtesteder etablert, kunne det blitt enda lettere å få til de umiddelbare treffene. Selv drømmer hun kanskje aller mest om at de lokale treningsfasilitetene skal videreutvikles.

Hvis man har et treningssenter alle har tilgang til, kan det bli et sted der man vet man kan treffe bekjente, snakke sammen og bli kjent med nye folk.

Ingrid, treningsentusiast.

Mangfoldige interesser

Selv om trening, idrett og bruk av naturen ligger Ingrids hjerte nært, har hun plass til flere interesser også. Hun elsker å tegne og fargelegge, og utfordrer gjerne seg selv kreativt. Strikking har hun et elsk/hat-forhold til:

Jeg liker tanken på strikking, og starten er alltid gøy. Dessverre blir det alltid litt mer utfordrende etter hvert…

Ingrid, strikkeentusiast.

Videre har hun lyst til å prøve seg litt på søm og å redesigne klær. Generelt er Ingrid åpen for å teste ut nye hobbyer og interesser, og nå som hun har begynt i ny jobb, gir det enda mer mening for henne å ha kunnskap om ulike aktiviteter.

-Jeg vil gjerne kunne relatere til det pasientene gjør, og forstå mer av hva de opplever, forklarer Ingrid.

Hun har høye forventninger til seg selv, og hun brenner for å gjøre en best mulig jobb.

Gi plass til psykisk helse!

Psykisk helse er det temaet hun brenner aller mest for.

-Dessverre er dette noe som er litt glemt bort i alle kommuner. Tenk om Nore og Uvdal kunne bli kjent som kommunen som ikke har glemt det! Det ville være en fin måte å vise seg fram for omverdenen på, og slik gjøre det mer attraktivt å komme hit. Tenk om mottoet til kommunen kunne være «Nore og Uvdal kjemper for den psykiske helsa». Ingrid presenterer ideen sin med tydelig engasjement.

Hun vil spesielt framsnakke kommunens dagtilbud på Bråflåttun.

-Hit kan man komme når man selv føler man har behov for det. Vi serverer varm lunsj, og tilbyr ulike aktiviteter. Man kan være med å gå turer, eller bare sette seg ned for å skravle. Og hvis det er lenge siden vi har hørt fra noen, ringer vi dem og hører om det går bra, forteller hun.

Ingrid har allerede benyttet anledningen til å trekke fram dagsenteret der det er naturlig, og hun vil også framover ha litt ekstra fokus på å gjøre tilbudet mer kjent og synlig. Kanskje kan det være første steg i å gjøre Nore og Uvdal til kommunen som satser på psykisk helse?

Med kommunen inn i fremtiden

Høsten har vært travel for Ingrid, men hun begynner så smått å lande i alt det nye. Enda er hun ikke helt trygg på kyrne hun har som nabo, men hun vet det også kommer til å gå seg til. Hun har jo bevist for seg selv at hun takler mye større utfordringer enn litt kuskrekk…

Om Nore og Uvdal blir en frontkommune innen psykisk helse, om andelen unge jenter går opp eller om man får på plass flere møteplasser er det enda for tidlig å si noe om. Men det skal i alle fall ikke stå på Ingrid. Hun ønsker å være en ressurs, og vil gjerne bidra til at Nore og Uvdal skal bli et enda mer attraktivt sted å leve og bo.

Vil du bli bedre kjent med Kristin? Les her.