Om tilfeldigheter, kjærligheten og livet i et varmt lokalsamfunn
Du kjenner kanskje til Sveinung Dahl, lærer på ungdomsskolen på Rødberg? Men visste du at han også har en lidenskap for rock, at han spiller i band, og at han elsker festivaler og å samle på ting?
Sveinung er født i ei lita bygd i Valdres, og er en skikkelig attpåklatt. Han har vokst opp med eldre søsken, og har nok blitt litt farget av dem. Men nå er han voksen, og tar sine egne valg. Han innser at noen av voksenvalgene hans er preget av tilfeldigheter, men disse tilfeldighetene har uansett bragt ham til et godt sted i livet. Han har lært seg å stole på magefølelsen.
Fra Valdres og ut i verden
– Etter å ha studert ett år i Sogndal, avlagt militærtjeneste ved Grense Jakobselv og jobba litt, dro jeg til Volda for å ta lærerutdanning. Jeg trakk dit fordi jeg hadde noen kompiser som studerte journalistikk der, forteller Sveinung.
– En tilfeldighet, legger han til med et smil.
På lærerstudiet møtte han Åsa, ei blid trønderjente fra Steinkjer. De ble forelsket, og etter fullførte studier, var de klare for å ta fatt på neste kapittel sammen. De sendte av gårde en bunke med jobbsøknader, og ventet spent på respons.
Vi søkte blant annet på lærerstillinger i Nore og Uvdal. Selv om vi aldri hadde hørt om kommunen før, var det den vi valgte. Kommunen var tidlig ute og viste interesse, og det gjorde utslaget for oss.
Litt tilfeldig det og, kanskje, men når valget først var tatt, føltes det rett. Kommunen var behjelpelig med å finne et sted å bo, og de følte seg godt tatt imot. Det var lett å flytte hit og starte et liv her.
Slå røtter i kommunen
Hverdagen kom, og det unge paret trivdes med den. De begynte etter hvert å føle behov for å eie noe som var helt deres eget, og undersøkte boligmarkedet med håp om å få kjøpt seg et hus som stod ledig. Dessverre viste det seg å være vanskelig.
– Jeg har hatt inntrykk av at folk holder på de tomme husene, sånn i tilfelle. Det gjør at det er litt trangt på boligmarkedet. Det har imidlertid vært gledelig å se innsatsen som ble lagt ned både fra kommunen og privatpersoner da behovet for bosetting av ukrainere kom på agendaen, sier Sveinung.
Jeg håper at denne trenden kan fortsette, og at flere ser på muligheten for å leie bort eller selge hus også i fremtiden. Kanskje kan kommunen tilby mer organisert hjelp, slik at det blir enklere å starte denne typen prosesser. Det kan øke sjansen for at folk langtidsbosetter seg her.
Sveinung og Åsa måtte ta et nytt stort valg. Skulle de ta grep så de kunne etablere seg her, eller satse et annet sted? Hverdagen i Nore og Uvdal hadde gått sin gang i noen år, de trivdes på jobb og hadde fått et godt sosialt nettverk. De konkluderte med at det ikke var noen andre alternativer som fristet mer.
Fra tilfeldigheter til mer bevisste valg
Inspirert av to vennepar som nylig hadde bygd seg hus i det nye Hvaalefeltet i Nore, startet de dermed prosjekt husbygging. Nå er de naboer, og har ikke angret et sekund. Feltet har fire hus, med jevnaldrende voksne og åtte (snart ni) barn. Sveinung og Åsas to barn vokser opp i et nabolag der det alltid er noen å leke med, og de voksne vet at de alltid kan rusle over til naboen for å sosialisere. Sveinung understreker at det fortsatt er plass til flere i feltet, og at det er et flott nabolag å være en del av. Også det å tilhøre et varmt fellesskap føles godt.
I et sånt lokalsamfunn er man flinke til å se etter hverandre. Det er fint å lage til store happenings innimellom, men det er enda viktigere å skape ting som gjør hverdagen interessant. Det er flest hverdager, og det er der vi lever livene våre.
Lidenskapen for musikk
Så var det dette med store happenings, da. For én gang i året bidrar Sveinung til noe som er noe helt annet enn hverdag. Da vibrerer veggene i Norehallen, og Nore Kraftwerk holder årets mest eksklusive rockekonsert. Det som begynte som en kveld med litt gitarklimpring med et par kompiser, ble fort til en idé om å starte et band. Nore Kraftwerk så dagens lys, og etter litt ekte rockebandutskiftninger, har bandet nå funnet formen sin.
– Nå får jeg øvd mer på gitar, samtidig som jeg får masse sosialt påfyll. Konserten der framme gir motivasjon til å øve, og det er artig at det blir en bygdefest ut av det. Sist var det over 100 besøkende, noe vi er veldig fornøyde med, sier Sveinung, nesten litt beskjedent.
La deg imponere av spenstige Bjørnar Blaavarp Heimdal, ett av de øvrige medlemmene i bandet.
Musikk er en viktig del av livet til Sveinung. Den ti år eldre broren hans introdusere ham for rock, og siden har han ikke sett seg tilbake. Som et resultat av dette har han ei samling med over 3500 CDer, med alt fra mastodonter som Iron Maiden og Metallica til norske Cato Salsa Experience (som ble til litt på samme måte som Nore Kraftwerk, men det er en helt annen historie…).
Han samler på konsertopplevelser i et Excel-ark, og er en dreven festivaldeltaker. I fjor sommer passerte skjemaet imponerende 1000 konserter, noe som må sies å være en milepæl. Generelt liker Sveinung å samle på ting. Som ung etterstrebet han å få fulle Donald Duck-årganger. Nå handler det mer om å ha fulle kataloger av favorittbandene.
Et lokalsamfunn der vi vil hverandre godt
Utover samleinteressen, er Sveinung opptatt av at ungdommene og andre innbyggere i bygda skal ha det bra. Dette har han mulighet til å bidra med gjennom jobben han gjør som lærer. Han mener det er viktig å skape positive minner og opplevelser i oppveksten, som gjør at de som reiser ut har lyst til å komme tilbake:
– Det er viktig at det skjer noe for ungdommen også, og kommunen må sørge for å ha et attraktivt og forutsigbart tilbud.
Sveinung mener noe positivt er i ferd med å skje. Han har spesielt merket seg tendensen til mindre kniving mellom kommunens bygder.
Vi unner hverandre at det går bra på de ulike stedene. På den måten skaper vi mer.
Han legger til at det også har vært veldig positivt med en engasjert bygdeutvikler, som ser hele kommunen og kan sy sammen ulike prosjekter og tilbud på en måte som alle kan nyte godt av.
– Nå fremstår vi mer som én kommune, der vi sier gode ting om hverandre, avslutter Sveinung.
Det var kanskje tilfeldigheter som først førte Sveinung til Volda, og videre til Nore og Uvdal med Åsa i armkroken. Men det kan se ut som de nå har landet et sted der hverdagen er gyllen, og de har et bevisst forhold til hva som skaper et godt liv for familien.
Husker du Ingrid ergoterapeut? Hun tok også det store valget om å flytte til Nore og Uvdal kommune.