Norsk

Villrein-trekket på Vasstulan

Villreinen levde samtidig med mammuten i Sør-Europa. Da isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden gikk villreinen nordover. Jegerne gikk etter. Villreinen ga mat og klær til steinaldermenneskene. Fettet brukte de til lys. De lagde nåler av bein og sytråd av sener. Gevirene ble benyttet til kammer og andre redskaper.

Villreinen går i flokk. For å finne mat flytter den seg i faste trekk gjennom året. Derfor laget jegerne rekker med graver som fanget reinsdyra. Ett viktig trekk gikk rett forbi Vasstulan. Du kan se dyregravene på den andre siden av veien.

Villreinen sluttet å bruke beiteområdene her når veien kom og den menneskelige ferdselen økte. Villreinen finnes fortsatt inne på Hardangervidda.

Norsk

Vikingene og villreinen

Vikingene drev villreinjakt i stor skala. Arbeidet var godt organisert og ga stor rikdom til dem som eide rettighetene. Andre var leid inn for å flå, partere og frakte byttet ned til bygda. Vikingene brukte sannsynligvis både gevir og skinn som handelsvarer. Produkter av gevir og bein er i dag de vanligste funnene i utgravninger fra vikingtiden over hele Nord-Europa.

Norsk

Tamreindrift og samisk tradisjon

På slutten av 1800-tallet var det lite villrein i fjellet. Mange ønsket da å starte tamreindrift. Også sør-samer kom med egne rein. Samene hadde viktig kunnskap, men det var kamp om beitene og reindriftsamene ble oppfattet som konkurrenter. I 1900 ble det derfor forbudt for samene å drive egen reindrift i store deler av Sør-Norge. I stedet ble de samiske reinsgjeterne leid inn til å jobbe i de lokale reindriftslagene.

Nå er det ikke tamreindrift igjen på Hardangervidda, men samiske etterkommere finnes fortsatt her i Uvdal og i flere av bygdene rundt vidda.

Norsk

Opdal Renkompani

Tamreinselskapene var ofte aksjeselskap med lokale eiere. Her i Uvdal var Opdal Renkompani den største arbeidsgiveren og skatteyteren i Uvdal fra slutten av 1800-tallet og til ut på 1950-tallet. Opdal Renkompani startet også Fattigkassa i bygda.

Selskapet er i dag en av Norges største grunneiere og har rundt 200 000 mål inne på Hardangervidda.

Norsk

Villreinen – vårt felles ansvar

Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Sør-Norge. Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på den.

Villreinen trenger store leveområder og skyr menneskers aktivitet. Den største trusselen mot villrein i dag er menneskelig ferdsel og inngrep som bygging av hytter, veier og kraftanlegg. Klimaendringene fører til mer is og vanskeligere beiteforhold om vinteren og mer insekter om sommeren. Dette er også alvorlig for villreinen.

Villreinen har vært i disse fjellene i 10 000 år. Det er vårt felles ansvar å ta vare på den for fremtiden

 

Norsk

Her er noen gode råd for ferdsel i villreinfjell:

  • Ha med kikkert. Bruk den flittig
  • Ikke oppsøk villreinen
  • Husk at villreinen særlig er sårbar i kalvingstiden om våren
  • Hvis du oppdager villrein: Gå tilbake den veien du kom
  • Gå nede i terrenget slik at du ikke viser kroppen din
  • Sjekk vinden slik at lukten din ikke når frem til reinen
  • Hold deg til merkede stier
  • Har du hund, hold den i bånd
  • Snakk gjerne med kjentfolk før du begir deg ut på tur
Norsk

Villreintrekket

Du kan selv gå ”Villreintrekket” her på Vasstulan. Kanskje finner du også noen villrein av stål langs trekket?

Villreintrekket er utviklet innenfor Miljødirektoratets verdiskapingsprogram «Villreinfjellet som verdiskaper». Det er finansiert av Miljødirektoratet og Viken fylkeskommune samt med betydelig egeninnsats fra lokale aktører.

English

The reindeer migration route at Vasstulan

Long ago, wild reindeer as well as mammoth roamed Continental Europe. About ten thousand years ago, as the glacial ice retreated and the reindeer headed north, the hunters followed.

Reindeer move in herds along regular migration routes, and an important route went through this area. Thousands of years ago, long before the invention of firearms, hunters dug trapping pits. The 20 pits on the other side of the road are believed to have been used as late as 500–1350 CE.

The Vikings hunted wild reindeer on a large scale. Reindeer hides and antlers, which have been found at numerous Viking archaeological digs throughout Northern Europe, were no doubt valuable trade items.

At the end of the 19th century, when there were few wild reindeer left in these mountains, some Norwegians became eager to try their hand at reindeer husbandry. The southern Sámi, who were the acknowledged experts, were often hired as herders. Descendants of these Sámi still live here in Uvdal and in other villages near the plateau.

From the latter years of the 19th century until the 1950s, the reindeer-herding company Opdal Renkompani was Uvdal’s largest employer and taxpayer, and it was the company that founded the village’s Poor Fund. Today, Opdal Renkompani is one of Norway’s largest landowners, controlling roughly 50,000 acres of the Hardangervidda plateau.

For ten thousand years, wild reindeer have freely roamed these mountains. We have a shared responsibility to ensure they can do so today, as well as in the future.

English

Hiking amongst the reindeer

  • Bring binoculars and use them diligently.
  • Never approach wild reindeer.
  • Be mindful that reindeer are particularly vulnerable during the spring, when they are giving birth to and caring for their calves.
  • If you see reindeer, please retreat in the same direction from which you came.
  • Follow the lowest part of the terrain and bend down. By keeping off the skyline you will seem less threatening to the reindeer.
  • If possible, stay downwind of the herd so your scent will not alarm the reindeer.
  • Stick to marked trails.
  • Always keep your dog on a leash.
  • Seek the advice of knowledgeable locals before hiking these mountains.

Today, as you walk the ancient reindeer migration route called “Villreintrekket” here at Vasstulan you will see some steel reindeer sculptures.