Velkommen til Nore og Uvdal Nasjonalparkkommune

Nore og Uvdal kommune er kommune rik på unike naturverdier. Her finner du inngangsporten til Hardangervidda Nasjonalpark fra øst. Hardangervidda Nasjonalpark er fastlands-Norges største nasjonalpark, og ble etablert allerede i 1981. I Nore og Uvdal kommune ligger også deler av Norges største naturreservat i skog, Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Planlegg din neste naturopplevelse hos oss i Nore og Uvdal. Velkommen! 

Inngangsporter til Hardangervidda øst

Solheimstulen

Solheimstulen er hovedinnfallsporten til Hardangervidda fra øst. Hit kan du kjøre ved å følge Fv 123 fra Uvdal. Solheimstulen har til alle tider vært et sentralt utgangspunkt for turer på Hardangervidda. Sommerstid er det T-merket sti til turisthyttene. 

  • Mårbu turisthytte – 22 km (5 timer effektiv gange til fots)
  • Rauhelleren turisthytte 32 km (7-9 timer)
  • Ulvelilægeret – selvbetjent steinbu – 16 km (4 timer)
  • Imingfjell turistheim – 15 km (4 timer)
  • Åan turisthytte – 20 km (5 timer)

Imingfjell 

Imingfjell er et lett tilgjengelig utgangspunkt for turer på Hardangervidda. Du kommer hit ved å følge Fv 124 vestover fra Uvdal eller østover fra Tinn i Telemark. 

Åan 

Dersom du ønsker et utgangspunkt litt lenger nord på vidda kan Åan være et fint alternativ. Hit kommer du ved å følge veien i Seterdalen vestover fra Dagali. 

Tuva (Hol kommune) 

Tuva er en av de eldste privateide turisthyttene på Hardangervidda og et populært startsted for fotturer og fisketurer. Du kommer hit ved å følge bilveien Nord-Skurdalen som tar av fra Rv 40 i Skurdalen. 

Tinnhølen/Dyranut (Eidfjord kommune) 

Dersom du ønsker å komme så langt inn på vidda som mulig med bil, må du kjøre mot Tinnhølen i Eidfjord. Mange starter fisketuren sin på Hardangervidda herfra. Du kommer hit ved å kjøre Rv 7 til Dyranut og derfra ta av sørover mot Tinnhølen. Du parkerer ved bommen, og kan normalt ikke kjøre helt fram til Tinnhølen. 

Halne (Eidfjord kommune) 

Halne Fjellstogo er også et yndet utgangspunkt for besøk på Hardangervidda. Du kommer til Halne ved å kjøre Rv 7 mellom Haugastøl og Dyranut. 

Øvre Numedal Statsallmenning

Øvre Numedal Statsallmenning er på 411 kvadratkilometer og ligger i Nore og Uvdal kommune. Dette ligger i all hovedsak innenfor Hardangervidda nasjonalpark. Området forvaltes av Fjellstyret som består av politisk valgte representanter fra Nore og Uvdal, Rollag og Dagali. Mer om ØNS her http://www.hardangervidda-fjellstyra.no/framside-ovre-numedal

Velkommen til Hardangervidda Nasjonalpark

Hardangervidda med sine 3422 km2 er et særlig verdifullt høyfjellsområde, og er Norges største nasjonalpark. Hardangervidda er av de mest særprega fjellområdene i Europa med et rikt mangfold av planter og dyr. Flere sjeldne fuglearter har sin vestgrense for utbredelse her. Mest kjent er vidda som levestandard for Europa sin største villreinstamme. Like viktig, men kanskje mindre kjent, er at Hardangervidda er det viktigste leveområdet i Sør-Norge for alpine dukkender som bergand, svartand og sjøorre.

Hardangervidda utmerker seg ved å være vidstrakt, med et stort antall vann og innsjøer. Naturressursene her har vært benytta av folk i flere tusen år, og sporene etter dette er mange. Fremdeles er reinsjakt og fiske viktig for mange som bor i bygdene rundt vidda, og mange av de flotte steinbuene blir fremdeles benyttet til overnatting. Platået har en generell høyde på ca. 1 100–1 200 moh. 

Selve grunnfjellet i de sørøstre delene av Vidda er rester fra et tusen milloner år gammelt fjellandskap som består av prekambriske bergarter som gneis og granitt. Under hele istiden var Hardangervidda dekket av en stor isbre, og da isen trakk seg tilbake la den igjen en vrimmel av større og mindre vann og elver over alt på Vidda.

Elvene mot vest er korte, har kraftige fall og små vann, på østsiden faller vidda svakt med store, langsomme elver og små stryk. Omtrent 3/4 av vannet på vidda blir drenert østover, resten vestover. Nordmannslågen og Bjornesfjorden er de største vannene og utgangspunktet for Numedalslågen.

873 km2 av Hardangervidda Nasjonalpark ligger i Nore og Uvdal kommune. 

 

Historien om Hardangervidda

Nordmannslepene

Nordmannsslepene har hatt enorm betydning for Numedal. De var hovedferdselsåra mellom Øst – og Vestlandet fra menneskene slo seg ned i dalen og fram til Bergensbanen ble åpnet. Store Normannslepa krysser Hardangervidda fra Solheimstulen og over til Øvre Eidfjord. Nordmannslepene er brukt i flere tusen år og vitner om eldre tiders handel og vandel, slit og strev. Dette var en av de viktigste ferdselsveiene mellom Østlandet og Vestlandet. Store Nordmannslepa deler seg i nærheten av Dyregravshallet. En sideslepe går ned i Tøddøl og videre til Uvdal. Den andre delen kommer ned ved Solheimstulen og går via Imingfjell til Veggli og videre til Kongsberg. Det kom også sleper ned flere steder, som i Skurdalen, i Dagali og i Tinn. Det har vært ulike traseer og de reisende valgte rute ut fra hvilke bygder på Vestlandet de reiste fra.

Navnet Nordmannsslepene kommer av at numedølene kalte vestlendingene for «nordmenn«. Numedølene mente de gikk nordover når de i virkeligheten gikk vestover. Ordet «slepe» betyr i følge ordboka «far, stig eller veg». Et slep var en primitiv kjøreinnretning som ble bruk i tidlige tider. Slepet besto av to lange «sjeker» eller drag. Dragene var festet sammen og oppå disse ble lasten plassert. Disse kjøreredskapene ble plassert bak hesten, og de gled lett over steiner og ujevnheter i terrenget. Det var mange fordeler med å bruke slep i stedet for kløv. Den største fordelen var nok at man kunne få med seg større lass, i tillegg var det var også mulig for kjørekarene å av og til selv sitte på hesteryggen.

Mer om Nordmannsslepene

Bilde: Besse Halvorsen Presterud, skreppekar fra Presterud i Uvdal.
Kilde: Nore og Uvdal kommune – fotoarkiv

Skreppekarer

En skreppekar var en omreisende handelsmann som kjøpte og solgte varer han bar på i skreppa (sekken) sin. Skreppekarene kom ofte fra de øverste delene av dalen og de mest aktive i Numedal var uvdølene. Avstanden til byene bidro til at det ble et behov for organisert kjøp og salg av forbruksvarer. Bøndene som bodde nær Hardangervidda var vandt til lange avstander og en kultur hvor kontakt på tvers av vidda var naturlig. Skreppekarene var ofte unge ugifte menn i 20 – 30 års alderen. Man trengte og være ung og sprek for å traske de lange vegene over vidda med tunge bører. Skreppekarene reise ofte til Bergen for å kjøpe varer som tøy, tørkler, søljer og sølvtøy, piper, knapper, tråd, nåler, sengevarer, skaut, portemonèer osv før de drog ut og solgte varene i randsonene av Hardangervidda på Vestlandet.  

Tamreindrift

Det har vært drevet med tamrein på Hardangervidda i flere epoker. De første forsøkene en kjenner til skriver seg helt tilbake til 1780-årene, men dette dreide seg kun om spredte forsøk og få dyr. Den andre tamreinperioden på vidda var fra ca 1830-1860. Det var heller ikke da snakk om store flokker, men det fantes i denne perioden forsøk med tamrein i de fleste bygdene rundt Vidda. 

Etter 1880 blomstret tamreindrifta på Hardangervidda opp igjen. Dette hang sammen både med at det var nedgang i villreinstammen etter kraftig beskatning på stammen, og mange så for seg en ny inntektskilde med tamreindrift. I denne perioden kom det også samer med egen rein og etablerte seg på vidda. Dette foregikk i hovedsak fram til 1897, da slik etablering ble forbudt. Etter 1880 ble også flere tamreinselskap bedre organisert, vanligvis i AS med lokale eiere. Dette var en modell som spredte seg til de fleste bygdene rundt vidda. 

I Nore og Uvdal var det to reinkompanier vi kjenner til: 

  • Opdal Renkompani (1890-1957). Kjøpte ca. 230 rein til oppstarten i 1890, og av frykt for innavl ble det kjøpt inn ca. 225 bukker i Valdres i 1934. 

  • Thorsrudkompaniet (1903-1915). 

Det var vanlig på Hardangervidda å ansette samiske gjetere, det var folk som kunne dette med reindrift. Denne praksisen holdt seg mer eller mindre helt til det ble slutt på reindrifta på Hardangervidda i 1957, selv om det etter hvert ble mange bygdefolk som også ble dyktige reingjetere. 

Kilde: www.villrein.no 

Solheimstulen var den faste slakteplassen til Opdal Renkompani i mange år. Renkompaniet var den største arbeidsgiveren i Uvdal tidlig på 1900-tallet. Selskapet hadde om lag 2000 tamrein, og slaktet mellom 500-700 dyr årlig. Tamreindrifra ble avviklet i 1957 på grunn av innblanding med villrein.

Jernutvinning

I Jønndalen er det hundrevis av kullmiler. Dateringer viser at disse var i bruk i siste delen av vikingetiden. Kullet ble brukt til utvinning av jern, så Jønndalen sitt navn med rette. Det er funnet flere jernutvinningsanlegg i området. Det er rester etter en stor jernutvinningsplass på en liten kolle sør for stølshuset på Kruke seter. På denne vollen ligger det også to gravhauger fra vikingetida.

Dyregraver

Et av landets største fangstanlegg for villrein finner du i Dyregravshalle, 5 km fra Solheimstulen langs stien til Rauhelleren. Her er det funnet til sammen 109 dyregraver i ett sammenhengende system. I tillegg finnes det 23 dyregraver i nærområdet. Dyregravene ble anlagt i nyere jernalder, omtrent 600-800 år e.kr. En vandring langs den enorme rekken med dyregraver er en opplevelse. Du kan ane det store arbeidet som er lagt ned og spenningen og dramatikken når villreinflokkene passerte fangstanlegget. Det er jordgravde fangstgraver, med tydelig voll rundt, plassert i et system som gjør at de sperrer reinens trekk på en effektiv måte. De nærmeste dyregravene er skiltet 1200 meter fra Solheimstulen i retning Rauhelleren. Alle kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet jamfør kulturminneloven og det må tas hensyn til kulturminnene når en ferdes i området.

Kulturminner

Du kan søke opp informasjon om kulturarven på Hardangervidda i portalen som har oversikt over kulturminner i Buskerud. 

Søk i kulturarvportalen
Villrein

Hardangervidda ble isfri for omtrent 9 000 år siden. Lavdekket etablerte seg på den nakne marka og gav næringsgrunnlag for reinen. Fra vinterbeiteområdene på østvidda trekker store villreinflokker vestover om våren, der mye nedbør og næringsrikt jordsmonn gir gode sommerbeiter med saftig gress for både rein og bufe.
Tidlig i mai kommer de drektige simlene fram til kalvingsområdene. Blir reinen forstyrret da, kan det få store følger. Bukker og ungdyr trekker ned og beiter i bjørkeskogen. Utover sommeren er reinen på flukt fra mygg og brems, og flere tusen dyr kan da være samlet på snøfonnene i høyereliggende terreng. Etter brunsten om høsten trekker dyra østover igjen til de forblåste lavheiene for vinterbeite.

Det finnes mer informasjon om villrein på https://villreinen.no/

Beitedyr på Hardangervidda

Hardangervidda er et eldorado for utmarksbeite. Solheimstulen har et særpreget kulturlandskap skapt av seterdrift og aktiv beiting i mange 100 år. Her er fortsatt aktiv husdyrdrift. Første uka i september kommer til sammen ca 4000 sau ned til skilletræet lengst nord på vollen ved Solheimstulen. Dette er sau fra Lågaros beitelag og Geitevassdalen beitelag som samles her for skilling. Da er sauene sanket ned etter å ha beitet saftig høyfjellsgras på Hardangervidda hele sommeren. Det er lange tradisjoner knyttet til utmarksbeite på Hardangervidda og driften gjøres på samme bærekraftige måte som det har vært gjort i generasjoner. Det er til sammen tre beitelag på østsida av Hardangervidda hvor det siste er Lågliberget beitelag, som går innover vidda fra Hårånatten.

Planter, dyr og fugleliv

Dyreliv

Hardangervidda er viktig som tilholdssted for Europas største villreinstamme, og er sørligste utpost for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Nasjonalparken er også kjent for sine tallrike vann og vassdrag med fin fjellørret. Det er heller ikke uvanlig i våre dager å treffe på enkelte streifdyr av elg i høyfjellet på vidda.

Fugleliv

Heiloen er en velkjent fjellfugl. Du kan nesten ikke unngå å møte den hvis du går en tur på Hardangervidda. Heiloen er spesielt kjent for den melankolske fløytetonen sin. Rype er også utbredt på Hardangervidda, den finnes over alt, men bestanden varierer sterkt fra år til år. I bjørkeskogen og de lavereliggende områdene finnes lirype, og oppe på høyfjellet finnes fjellrype. Rypa skifter ham, og er hvit om vinteren og brungrå om sommeren. Kamuflasjedrakta er rypas beste vern mot fiender.

Er det smågnagerår på Hardangervidda, er det gode sjanser for å se fjellvåk eller jordugle. Har du sett en falk på Hardangervidda, er det mest sannsynlig en tårnfalk eller en dvergfalk, særlig tårnfalken er mest vanlig i år med mye smågnagere. Er du riktig heldig kan du også oppleve kongeørn på Hardangervidda. Den er mest vanlig i de kuperte områdene i randsonen rundt vidda, og har ofte reir i bratte fjellsider. 

Planter   

Fra Hardangervidda nasjonalpark kjenner vi om lag 360 blomsterplanter, 37 karsporeplanter og flere hundre arter av moser, lav og sopp. (kilde: botanikk.no)

Fjellskrinneblom (Arabis alpina)

Jakt, fiske og lokalmat

Jakt

Småviltjakt på Hardangervidda øst

Her finner du informasjon om småviltjakt på Hardangervidda øst http://www.hardangervidda-fjellstyra.no/smaviltjakt-ovre-numedal

Villreinjakt 

Villreinjakt i statsallmenningen er forbeholdt innbyggere i Nore og Uvdal, Rollag og Dagali. Det er en liten åpning, og mulig å søke også som utenbygdsboende, men det er et trangt nåløye. Søk om reinskort her: http://www.hardangervidda-fjellstyra.no/reinsjakt-utanbygds-ovre-numedal

Andre jaktmuligheter i Nore og Uvdal kommune

Kommunen eier skog og fjellområder og tilbyr jaktkort på småvilt på Imingfjell og i Tunhovd. Les mer på kommunens nettsider her: https://noreoguvdal.aim.prokom.no/artikkel/nore-og-uvdal-kommuneskog

Fiske

Stangfiske på Hardangervidda øst

De beste innfartsårene for stangfiske på østre del av Hardangervidda er Halne, Tinnhølen, Solheimstulen eller Dagali. Mer informasjon om praktiske forhold og fiskekort finner du på iNatur her.

Mange av de største fiskevannene på Hardangervidda er i privat eie, og bidrar til lokal verdiskaping. Numedal har lang tradisjon med foredling av rakfisk fra Hardangervidda, og ingen steder i Norge produseres det like mye rakfisk av vill fjellørret som nettopp her. Garnfiske i statsallmenningen er forbeholdt innbyggere i Nore og Uvdal, Rollag og Dagali.

Andre fiskemuligheter i Nore og Uvdal

Det finnes en rekke gode fiskemuligheter i Nore og Uvdal, både i elv, store vann og små tjern. Les mer om mulighetene på iNatur her.

Lokalmat
Upload Image...

Numedal har lang tradisjon med foredling av rakfisk fra Hardangervidda, og ingen steder i Norge produseres det like mye rakfisk av vill fjellørret som nettopp her. Med basis i naturressursene på Hardangervidda og  andre fjell- og utmarksområder i kommunen produseres og foredles det også blant annet storfe- og lammekjøtt på flere gårder i kommunen. Her finner du noen av våre lokalmatleverandører: 

Vilhelm Håvardsrud Rakfisk 

Uvdalsbonden 

Hardangervidda Rakfisk

Fjellsmak 

Kirkebygda Produkter 

Overnatting

Et besøk på Hardangervidda kan gjøres på ulike måter. Du kan bo fast på en av turisthyttene i randsonen rundt vidda, du kan gå fra hytte til hytte og overnatte på de mange ulike hyttene inne på vidda, eller du kan bo på hotell, hytte eller leilighet et annet sted i kommunen og ta en dagstur inn på vidda. Her finner du en oversikt over overnattingstilbudet som finnes. 

I randsonen rundt Hardangervidda (hit kan du kjøre bil)

Klikk på bildene for mer info om hyttene

Solheimstulen turisthytte (åpner 2022)

Foto: ut.no

 

Imingfjell Turistheim

Foto: imingfjell.no

 

Vasstulan 1100

Foto: vasstulan.no

 

Åan turisthytte

Foto: ut.no

 

Tuva turisthytte

Foto: ut.no

På vidda (hit må du gå)

Det finnes mange betjente turisthytter på Hardangervidda, og området egner seg godt til å gå fra hytte til hytte – til fots om sommeren eller på ski om vinteren. Mange av hyttene er eid av Den Norske Turistforening (DNT) men mange er også i privat eie. Hyttene på østre del av Hardangervidda har gått sammen i foreningen «Hytteringen Hardangervidda» og har en felles nettside her: https://www.hardangerviddanett.no/ I tillegg har DNT flere ubetjente og selvbetjente hytter som er tilgjengelige for medlemmer av foreningen. 

Klikk på bildene nedenfor for mer info om hyttene

Mårbu turisthytte

Foto: Marius Dalseg Sætre

 

Heinseter

Foto: ut.no

 

Rauhelleren turisthytte

Foto: ut.no

 

Stigstuv

Foto: ut.no

 

Krækkja

Foto: ut.no

 

Øvrig overnatting i Nore og Uvdal

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat.

Velkommen på tur

Hardangervidda er større enn Hardangervidda Nasjonalpark, og det er forskjell på hva som er tillatt innenfor og utenfor grensen til selve Nasjonalparken. Det er fine turområder og fjellterreng også i randsonen, der det er færre restriksjoner for ferdsel. De største forskjellene på regelverket gjelder hund, sykkel og el-sykkel.

Allemannsretten

Allemannsretten er et gratis fellesgode som er en del av kulturarven vår. Den gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge.

Allemannsretten gir alle rett til å ferdes fritt og oppholde seg der de ønsker i naturen – uavhengig av hvem som eier grunnen. Den gir oss også rett til å høste fra naturen, for eksempel bær, sopp og ville blomster. 

Det er likevel noen strengere restriksjoner for hvordan du kan ferdes innenfor grensene av nasjonalparken, dette gjelder i hovedsak sykkel, el-sykkel og hund. Les mer om det i egne menypunkter nedenfor. 

For mer informasjon trykk HER

Telt i nasjonalparken

I nasjonalparken velger du selv hvor du vil telte, men det er ikke lov til å telte nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte der det bor folk. Du kan telte på samme sted i to dager uten å spørre grunneier, men på fjellet eller langt fra bosatte områder kan du telte i mer enn to døgn uten å spørre. Disse reglene er de samme som utenfor nasjonalparken. 

Hund i nasjonalparken

Du er velkommen til å ta med hunden i nasjonalparken, men her er det båndtvang hele året. Unntaket er bruk av jakthund til jakt i lovlig jaktperiode. 

Sykkel i nasjonalparken

Sykling i nasjonalparken er tillatt på Tinnhølveien og på slepene/traktorveiene, for eksempel mellom Solheimstulen og Vegarhovd. Det er ikke tillatt å sykle på vanlige T-merkede stier. Og av hensyn til vegetasjon, dyre- og fugleliv er det ikke tillatt å sykle i terrenget utenfor lovlige traseer.  

El-sykkel i nasjonalparken

El-sykkel er regnet som et motorisert kjøretøy, og er derfor forbudt i nasjonalparken. All form for motorisert ferdsel er forbudt, og unntak fra dette må det søkes om tillatelse til. 

Hele verneforskriften for Hardangervidda nasjonalpark finner du her

Klær, utstyr og planlegging

En tur på Hardangervidda krever litt forberedelser. Sørg for å ha gode sko og klær som passer til vær og føre. Husk at været skifter fort i fjellet! Trenger du noe til turen, finner du et bredt utvalg av butikker i Rødberg. Mer informasjon her.

Husk Fjellvettreglene når du legger ut på tur 

Her finner du værmeldingen for Solheimstulen 

Turforslag

For fjellvandreren er naturen på Hardangervidda helt unik. Derfor er denne fjellvidda et særs attraktivt og mye benyttet turmål, og de mange turisthyttene er populære møteplasser for alle typer fjellfolk gjennom store deler av året. Mange velger også å overnatte i telt, og området er kjent for sine mange fiskerike vann og vassdrag med fin fjellørret. Det er også mulighet for jakt på vidda. Husk fiskekort og jaktkort

Avstandene på vidda er store, men det er lett å ta seg frem de fleste steder langs godt merkede turløyper. En vellykket fjelltur krever litt planlegging og egnet utstyr. Gi deg god tid på turen, for her er det mye å oppleve og lære, både når det gjelder dyreliv, planter, geologi, landskap og ikke minst spor etter mennesker fra tidligere tider.

Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat

Mellom de to dalførene Sigdal og Numedal ligger Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Opplevelsene her er knyttet til gammel skog, kulturminner og historisk bruk i et område som er lite påvirket av mennesker i nyere tid. Trillemarka-Rollagsfjell er med sine 156 km2 et av Norges største naturreservater, og det største skogreservatet. Landskapet karakteriseres av en opprevet og variert topografi med fjellpartier, brede daldrag og småkupert åslandskap.

Inngangsporten til Trillemarka

Nore og Uvdals inngangsport til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat er Vergjedalen. Kommer du sørfra, følger du Fv 40 og tar av til høyre der det er skiltet mot Vergjedalen, ca 6 km nord for Veggli sentrum. Kommer du nordfra anbefales det å ta av fra Fv 40 der det er skiltet mot Skogan, ca. 3 km sør for Norefjord. Kjør mot parkeringsplass ved Lauvbrenna eller ved Buvatn. 

Naturen i Trillemarka

Store høydeforskjeller har sammen med variasjon i klima og landskap gitt Trillemarka-Rollagsfjell et unikt mangfold i naturtyper og arter. Området strekker seg fra dype bekkekløfter til myrlendt gammelskog og snaufjell med vidt utsyn. Sammen med setermiljøer og kulturminner som vitner om generasjoners bruk, utgjør dette et sammenhengende skogområde som er rikt både på naturverdier og kulturhistorie.

Opplevelser i Trillemarka

Trillemarka-Rollagsfjell innbyr til naturvennlig friluftsliv hele året. Opplev våren med orreleik og tiurspill, bruk sommeren og høsten til å utforske gamle seterstier eller prøv fiskelykken i et av de mange vannene. Vinterlandskapet kan oppleves om du tar skiene fatt i eller utenfor løypene som strekker seg gjennom området.

Allemannsretten gir deg mulighet til å ferdes fritt til fots og på ski i verneområdet. Her kan du oppleve planter, fugler, dyr og kulturminner, og du kan plukke bær og matsopp. Jakt og fiske er tillatt etter gjeldende regelverk. All ferdsel skal skje hensynsfullt, slik at dyr og planter ikke blir skadet eller forstyrret.

Et naturreservat er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven, og det er knyttet visse restriksjoner til bruk. Hva som er tillatt og ikke tillatt i naturreservatet er nedfelt i verneforskriften , og det er denne sammen med forvaltningsplanen for området som setter rammene for forvaltning og bruk. 

Turkartet Trillemarka-Rollagsfjell 1:50 000 dekker verneområdet med stier, skiløyper og adkomstveier. Kartet kan kjøpes på turistkontoret på Rødberg og hos mange bokhandlere. Tekstsiden av kartet gir informasjon om naturreservatet og hva som finnes av opplevelser både i og utenfor verneområdet. Kartet inngår i Den Nasjonale Turkartserien som distribueres gjennom forretninger og nettbutikker som selger kart. 

Mer informasjon om Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat finner du på www.trillemarkarollagsfjell.no

Smådøl

Andre fine turområder i Nore og Uvdal 

Turmulighetene i Nore og Uvdal er nesten uendelige, og det langt fra bare nasjonalpark og naturreservat som byr på vakre perler. Nedenfor har vi samlet informasjon om flere turer og turområder du kan teste ut. Riktig god tur!

Ti topper

Årets topper for Nore og Uvdal. trykk HER for mer informasjon

  • Eidsfjell
  • Nybufjell
  • Hanskonatten
  • Brennatten
  • Birgithovda
  • Landsnipen
  • Sunhovd
  • Sigridfjell
  • Trollenatten
  • Siste toppen er hemmelig
Fem topper på Tunhovd

Årets 5 topper i Tunhovd er klare. For mer info trykk HER

  • Vardhovda
  • Tverrhovda
  • Dusetind
  • Fauskofjell
  • Åkrefjell
  • Skarpnor
  • Bjønnagildre
Åsbøseterdalen

Åsbøseterdalen har flott natur og preppa løyper vinterstid. For mer informasjon trykk HER

Smådøl

Smådøldalen skjuler mange perler og er et flott turområde. For mer info trykk HER

Dagalifjell

På dagalifjell er et stort nett av trokkede skilåper på vinteren og T- merkede stier på sommeren. For å finne ut mer trykk HER

Vestfjellet

Nore og Uvdals høyeste fjell ligger på Vestfjellet i Uvdal – Bergsjøbråtet 1485 moh. Fir å finne ut mer trykk HER 

Borgemarka

Borgemarka er et flott turområde med mange skjulte perler. For mer informasjon trykk HER

Øygardsgrend

Øygardsgren har flere skjulte turperler. En av de finner du HER