Hytter og tomter

For de som føler at landets mer utviklede fjellområder har blitt som byer i miniatyr – både i trafikk, befolkningstall og aktivitetsnivå – står Uvdal igjen som en befriende motpol.

Det er mer plass her i traktene per innbygger enn noe annen kommune i Norge sør for Mjøsa, med en hel kvadratkilometer å boltre seg på i gjennomsnitt, satt opp mot 0.08 i resten av landet.

«Det er nok lettere å oppleve stillheten i Uvdal enn mange andre steder», sier Geir Prestegården, leder og eier av Uvdal Snekkerverskted. «Og for meg er stillheten avgjørende.»

Geir har dype familierøtter her i Uvdal, nok til å ha slektsnavnet risset inn i benkeradene på den lokale stavkirken. Han kaller opplevelsen av landskapet for «sjelsbot»: den meditative tilstanden man kommer i når hjertet slår langsomt og den ensomme vidden ligger bølgende og langstrakt mot horisonten.

Image

«Det er nok lettere å oppleve stillheten i Uvdal enn mange andre steder»

«I disse dager er avkoblingen viktigere enn noensinne», sier han. «Når man legger seg om kvelden, oppjaga, full av tanker, når karusellen går rundt og rundt – da er det avgjørende å kunne søke roen her på fjellet.»

Etter slike kriterier er det lett å tro at hyttene i Uvdal vil holde enkel standard, men i Fjellsnaret er det motsatte sant. Tomtene – vakkert plassert øverst i bjørkebeltet, med lang soldag og storslagen utsikt mot Hardangervidda – er tilrettelagt med vann, kommunalt avløp, strøm og fiberoptisk kabel for TV og Internett. Noen har fjernvarme fra eget flisfyrt bioenergianlegg; alle selges byggeklare med helårsvei og sikret med bom og overvåkning.

En som valgte Uvdal og fjellsnaret er småbarnsfar Øyvind Flygind.

«Jeg jobber mye, og er avhengig av effektiv infrastruktur. Men jeg vil også ha god tilgang på vakker natur for meg selv og familien», sier han. «Her får jeg begge deler.»

Tomtene varierer fra 1000 til 2000 kvadratmeter og ligger i grupper på 5-8 stykker. Her er det tatt mye hensyn til både natur og miljø, samt de tallrike kulturminnene i Uvdal og den gamle seter-estetikken.

«Jeg vil at barna skal få et tidlig og sterkt forhold til fjell og friluftsliv. I Uvdal er alt godt tilrettelagt», sier han. «Ikke for nært, ikke for fjernt, men akkurat passe..»
Først og fremst, som med alle hytte-eiere i Uvdal, er det naturen som teller mest for Øyvind Flygind og familien. Den korte overgangen mellom dalen og Hardangervidda; de mange mulighetene for alpin eller langrenn eller bare gleden av å oppleve «sjelsbot» i det mektige landskapet.

Arbeidsdagen nærmer seg slutten, kveldståken ruller inn fra Hardangervidda og mørket har senket seg over landskapet, men på Uvdal Snekkerverksted går det fremdeles så sagflisen spruter.

Fra lokalene på kanten av fylkesvei 40, nær vestsiden av Fønnebøfjorden, produseres skreddersydde interiørløsninger for både husholdninger og fritidsboliger. En rekke hytter, leiligheter og hus her i Uvdal, Nore, Fjellsnaret, Dagali og store deler av Østlandet, er innredet etter snekkerverkstedets egne design – enten moderne, tradisjonelle eller et sted midt imellom.

«Det er nok av inspirasjon å ta av i området», forteller Geir Prestegården.
Møbelproduksjonen har pågått i dalen siden 1988, og selv om verkstedet nå har blitt utvidet til å sysselsette en stab på rundt 20 håndverkere, forteller Geir at den personlige «touchen» alltid bevares.

«Mange som bare før har forholdt seg til storprodusenter, liker den nære kontakten man får med verkstedet», forteller han. «Her kommer man ikke til en anonym operatør når man ringer, men samme personen man har snakket med fra dag en.»


Når spurt om hvorfor over 1500 hytteeiere har valgt seg ut Uvdal som et fristed fra hverdagens kjas og mas, tar det ikke lang tid før svaret kommer.

«Naturen», sier han med et smil. «Naturen, stillheten og den usedvanlig gode plassen. Alle – både fattig og rik – kan få fysisk og mental påfyll av å vandre i dette lanskapet.»

Det er, som Geir Prestegården forteller, en gammel sannhet her i Uvdal, som godt oppsummerer befolkningens nære forhold til naturen.
«Folk flest snakker om å være på fjellet, men her i traktene snakker man mer om å være i fjellet. Du må kanskje oppleve det selv før man forstår forskjellen, men den er stor.»